sakte - slow

Jeg har innsett at jeg er en treg håndarbeider. Jeg blir like imponert hver gang jeg ser at andre slik som Kajsa, Mette og Tanya syr sammen både en, to og tre prosjekt i løpet av en helg. Dette babyteppet begynte jeg på for fire måneder siden, og det burde ha vært ferdig for lenge siden. Heldigvis jobber jeg nå med de siste detaljene… bare et lite korsstingmotiv igjen så er jeg ferdig.

I have come to the realisation that I am a slow crafter. I become so impressed every time I see fellow crafters like Kajsa, Mette or Tanya who whip up one, to or even three things during a week end. This baby quilt I started four months ago and it should have been finished long time ago. The good thing is that I am working on the last details… one more cross stitch detail to go.

Tusen takk! - Thank you!

Se hva som lå i postkassa i dag! En pakke med masse som jeg skal kose meg med utover uken; stoffer, knapper, bånd og blonder. Det franske korsstingsbladet er jeg helt fortapt i, og øredobbene er NYDELIGE! De skal brukes allerede i morgen. Tusen, tusen takk Mette!

Look what was in my mailbox today! A packet full of goodies that I will enjoy this week and beyond with fabrics, buttons, ribbons and laces. I am completely absorbed by the French cross-stitch magazine and the earrings are absolutely BEAUTIFUL! I am going to use them already tomorrow. A thousand thanks Mette!

Feriesting - Vacation stitching

Som dere sikkert har skjønt fikk jeg ikke gjort så mye håndarbeid mens jeg var på ferie. Jeg hadde med meg flere prosjekt som jeg planla å gjøre ferdig, men isteden begynte jeg på et helt nytt prosjekt påvirket av en plutselig ide jeg fikk da vi var i Girona. Oppe på soverommet som kjæresten min og jeg skulle sove i var det plassert et glass og en vannflaske på en papirserviett. Jeg syntes det var en kjempekoselig detalj av vår vert, og det ga meg ideen om å lage en vannflaske- og glassbrikke. Jeg hadde ikke symaskinen min for hånden (naturlig nok) så brikken er hundre prosent håndlaget. Den var så gøy å lage at så snart møblene våre er på plass i den nye leiligheten, og jeg har et bord til symaskinen skal jeg sy mange flere av disse.

As you might have figured out I didn’t get to do much crafting while on vacation. I had brought with me several projects that I planned to finish, but instead I began a whole new project inspired by an idea I got while in Girona. In the bedroom that my boyfriend and I were going to sleep in, our hosts had put a glass and a bottle of water on a paper napkin. I thought this was such a touching detail and it gave me the idea to make a water bottle and glass coaster. I didn’t’ have my sewing machine at hand (of course) so the coaster is 100% handmade. It was so much fun making it so as soon as we get our furniture to the new apartment, and I have a table to set the sewing machine on I will make a lot more of these.

A summer afternoon in Barcelona city

Etter å ha vært på stranda en hel dag tok vi sykkeldrosje opp til bydelen Borne. Carlos fra Tenerife var sjåføren vår. Han har bodd i Barcelona de siste syv årene og snakket om hvordan byen har forandret seg i takt med den økte turismen. Han satte ord på noe vi selv har lagt merke til de siste årene; at byen ligner mer og mer en attraksjonspark for voksne som vil spise tapas, shoppe og være kulturell. For hver nye tapas bar som popper opp mister byen dessverre noe av sin opprinnelige sjarm. Heldigvis er det en stor by og mange bydeler har fortsatt sin autentisitet.

After being on the beach a whole day we took a bike cab to the part of the city called Borne. Carlos from Tenerife was our chauffeur. He has lived in Barcelona the last seven years and talked about how the city has changed in pace with the increased tourism. He put words to something that we have been noticing ourselves the last years; that the city resembles more and more an amusement park for grownups that want to eat tapas, go shopping and be “cultural” .Fortunately the city is big and have lots of areas that still have its authenticity intact.

Vi stakk innom Sagardi for et par pinchos og litt xacoli (baskisk muserende vin). Det var tidlig på ettermiddagen og ikke noe problem å finne ledig plass ved bardisken. Derimot var det et problem å begrense seg til kun et par pinchos. På baskiske tavernaer står godbitene på utstilling, og man betaler ikke før etter at maten er spist og tannpirkerne er telt.

We went by Sagardi for a couple of pinchos and some Xacoli (Basque sparkling wine). It was early in the afternoon so we didn't have a problem in finding space along the bar. However, we did have a problem with limiting ourselves to only eat a couple of pinchos. On Basque taverns the goodies are lined up on trays, and you don't pay until after the food is consumed and the toothpicks have been counted.

Origen 99,9% var desverre fullt, men vi gjør et nytt forsøk neste gang vi er i Barcelona.

Origen 99,9% was unfortunately completely booked, but we will go back next time we're in Barcelona.

Vi endte opp ved "La Vinya del Señor" hvor vi fikk anbefalt to fantastisk gode viner, samt ost og serrano skinke som tilbehør. En rolig kveld ved St. Anas plass.

We ended up at "La Vinya del Señor" where we were recommended to fantastic vines together with cheese and Serrano ham. A quiet evening at Plaza de St. Ana

La Barceloneta & The Bambolino Man

Hver gang vi er i Barcelona må vi en tur til la Barceloneta. Hvis det er vinter liker vi å spasere langs den trelagte promenaden, kjenne den salte sjølukta, og drikke rykende varm kaffe på en av de lokale kafeene. Det er stille og fredelig der. Dersom det er sommer tar vi med oss håndduk, solkrem og badetøy. Stedet er da fullt av folk; turister, hippier, coca cola- og øl-selgere, barn, foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Stedet er alt annet enn stille og fredelig.

Hvis du er i la Barceloneta på ettermiddagen kan det hende du får oppleve han jeg kaller ”Bambolino mannen”. Jeg så ham for første gang for cirka et år siden, og så pånytt i sommer. Denne mannen selger smultringer – også kalt ”Bambolinos” – ved å balansere et brett med om lag 100 smultringer på hodet samtidig som han danser, spøker, synger, bader (!) og sjarmerer strandpublikummet og kundene sine. Han er et show i seg selv og selger smultringer slik jeg aldri har sett noen gjøre det før. Jeg falt ikke for ”Bambolino-fella” i år, men det skal jeg gjøre neste gang jeg treffer på ham.

Every time we visit Barcelona we have to take a day at “la Barceloneta”. If it is wintertime we like to take a stroll along the wooden boards, smell the salty sea, and have a warm coffee in one of the local cafeterias. It is peaceful and quiet. If it is summer time we bring a towel, sunscreen, and a swimming suit. The place is full of people; tourists, hippies, coca cola, and beer sellers, children, parents, aunts, uncles, and grand parents. The place is everything but peaceful and quiet.

If you are in La Barceloneta in the afternoon you might also run into who I call the “Bambolino man”. I first experienced him about a year ago, and then again this summer. This is a man that sells donuts – also called “Bambolinos” - by balancing a trey with about 100 donuts on his head, while dancing, joking, singing, swimming (!), and charming his beach-audience and costumers. He is a show in himself, and he sells donuts like I have never seen anyone do in my life. I didn’t fall for the “Bambolino-trap” this year, but next time I see him I will.

Syv fotballer - Seven footballs

Etter et par dager I Girona fortsatte vi turen til Barcelona hvor kjæresten min kommer fra. Hans inntil nylig yngste nevø (vi kaller ham bare petit – som betyr liten på katalansk) har nå blitt storebror, og moren hans må bruke mesteparten av tiden sin på lillebroren. Og la meg si det slik at det å gå glipp av sol og strandliv på grunn av at lillebroren din er for liten til å dra ikke er lett å svelge for en seksåring, så da vi fortalte ham at vi ville ta ham med på stranda for en hel dag ble han helt ekstatisk, nervøs og utenfor seg selv. Han plapret i vei hele dagen, vi måtte dra ham ut av vannet, og forsøkte å forklare at det å bli blå på leppa var et signal på at det var på tide å komme opp på land og tørke. Den eneste måten vi klarte å få ham til å ligge litt i ro under parasollen var ved å lure ham til å snakke om fotball – hans nye pasjon.


After a couple of days in Girona we continued to Barcelona where my boyfriend is originally from. His until recently youngest nephew (we just call him petit – meaning small in Catalan) has just become big bother, with his mother having to dedicate most of her time to the baby. And let me tell you that missing out on beach life because your baby brother is too small to go is not taken easily by a six year old, so when we told him we wanted to take him to the beach for a whole day he became ecstatic, nervous, and absolutely beside himself of happiness. He didn’t stop talking the whole day, we had to drag him out of the water, trying to explain that blue lips is the code for spending some time on land. And the only way to make him stay under the shade of the parasol for a while was luring him into talking about football - his new passion.