La Barceloneta & The Bambolino Man

Hver gang vi er i Barcelona må vi en tur til la Barceloneta. Hvis det er vinter liker vi å spasere langs den trelagte promenaden, kjenne den salte sjølukta, og drikke rykende varm kaffe på en av de lokale kafeene. Det er stille og fredelig der. Dersom det er sommer tar vi med oss håndduk, solkrem og badetøy. Stedet er da fullt av folk; turister, hippier, coca cola- og øl-selgere, barn, foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Stedet er alt annet enn stille og fredelig.

Hvis du er i la Barceloneta på ettermiddagen kan det hende du får oppleve han jeg kaller ”Bambolino mannen”. Jeg så ham for første gang for cirka et år siden, og så pånytt i sommer. Denne mannen selger smultringer – også kalt ”Bambolinos” – ved å balansere et brett med om lag 100 smultringer på hodet samtidig som han danser, spøker, synger, bader (!) og sjarmerer strandpublikummet og kundene sine. Han er et show i seg selv og selger smultringer slik jeg aldri har sett noen gjøre det før. Jeg falt ikke for ”Bambolino-fella” i år, men det skal jeg gjøre neste gang jeg treffer på ham.

Every time we visit Barcelona we have to take a day at “la Barceloneta”. If it is wintertime we like to take a stroll along the wooden boards, smell the salty sea, and have a warm coffee in one of the local cafeterias. It is peaceful and quiet. If it is summer time we bring a towel, sunscreen, and a swimming suit. The place is full of people; tourists, hippies, coca cola, and beer sellers, children, parents, aunts, uncles, and grand parents. The place is everything but peaceful and quiet.

If you are in La Barceloneta in the afternoon you might also run into who I call the “Bambolino man”. I first experienced him about a year ago, and then again this summer. This is a man that sells donuts – also called “Bambolinos” - by balancing a trey with about 100 donuts on his head, while dancing, joking, singing, swimming (!), and charming his beach-audience and costumers. He is a show in himself, and he sells donuts like I have never seen anyone do in my life. I didn’t fall for the “Bambolino-trap” this year, but next time I see him I will.