Venner - Friends

Denne Helga har vi besøk av fire venner fra Spania. De er de første som besøker oss siden kjæresten min flyttet til Norge for nesten to år siden. Dette besøket betyr mye for ham og for oss. Det er rart; mørket og mangelen på energi er som blåst bort. Med vennene våre på besøk er det som om våren har kommet tidlig. Mørket plager meg ikke, foten gjør mindre vondt og jeg går mer og mer. De har brakt med seg så my latter og energi. Jeg tar vare på alle øyeblikkene; de tre timer lange middagene, oss jentene slengt på senga mens vi deler hverdags livene våre, mens guttene spiller play station fotball. Dette er de øyeblikkene vi kommer til å tenke tilbake på når vi har sølvstriper i håret og fremtidige barn som synes vi er de mest kjedelige skapingene på jord. Dette er livet. Livet i Yonder.

This weekend four of our friends from Spain are visiting us. They are the first ones to come since my boyfriend moved to Norway almost two years ago. This visit means so much to him and to us. It is strange; the darkness and low energy has been blown away. With our friends visiting it is almost like spring has come early. The darkness doesn’t bother me, my foot hurts less and I walk more and more. They have brought so much laughter and energy with them. I’m savouring all the moments; the three hour long dinners, the girls scattered on one of the beds sharing our every day life stories, while the guys are playing play station football. These are the times we will look back at when we have silver streaks in our hair and our future children think we are the most boring creatures on earth. This is life. Life in Yonder.

Este fin de semana, cuatro de nuestros amigos de España estan de visita. Son los primeros en visitarnos desde que mi novio se vino a vivir en Noruega hace casi dos años. Esta visita significa mucho para él y para nosotros. Es raro; la oscuridad y la energía baja está como eliminada. Con nuestros amigos aquí, de visita, es como si hubiese llegado la primavera temprano. La oscuridad ya no me molesta, mi pie duele menos y camino cada vez mas y mas. Se han traído tanta alegría y energía con ellos…Estoy saboreando todos los momentos; las cenas de tres horas, las chicas tiradas encima de una cama contando nuestras vidas, mientras los chicos juegan a play station fútbol. Estos son los instantes que recordaremos cuando tengamos mechas grises en el pelo y nuestros futuros hijos piensen que somos las criaturas más aburridas del mundo. Esto es la vida. La vida en Yonder.