Bambi

Minnes dere at jeg skrev at november ikke er min måned? Vel det var ikke en overdrivelse… På lørdag var vi (samboeren min og jeg) i byen en tur. Jeg hadde forberedt meg til en lang og koselig frihelg, med syltetøylaging, baking og middagsbesøk av broren min på kvelden. For å få opp humøret hadde jeg i tillegg lagt inn to garnbutikker på shoppingrunden, og planlagt helgens blogginnlegg med bilder av nyinnkjøpt mykt alpakkagarn. Lykkelig og glad drar vi hjemover fra byen, og hva tror dere så skjer én meter fra inngangsdøren vår? Jeg sklir på en liten søledam som har frosset til is, tråkker over foten og går i bakken med et brak! Ikke like galant som Bambi, men like fortumlet. To sekunder etter skrek jeg som en stukken gris. Etter tre timer på legevakten, røntgen, smertestillene, plastskinne og en kjapp konsultasjon med legen var jeg fri til å dra hjem. Konklusjon: Skadet leddbånd.

Do you recall that I wrote that November isn’t my month? Well that was an understatement… On Saturday we (my BF and I) went to the centre of Oslo. I had prepared myself for a long and cosy weekend with jam making, baking and a Saturday night dinner with my brother visiting us. To get my spirit up I had in addition included to yarn shops on our shopping tour, and planned the week ends blog post with pictures from newly bought soft alpaca yarn. Happy and content we head home, and what do you then think happens one meter (approximately 1 yard) from our entrance door? I slide on a little pond that has frozen, spring my ankle and hit the ground with a bam! Not as elegant as Bambi but as lost. Two seconds later I squealed like a pig. After three hours at the E.R. (No, George Clooney was not on duty!), X rays, pain killers a plastic cask and a short consultation with the doctor I was free to go home. The conclusion: Damaged ligament.

Recordáis que escribí que Noviembre no es mi mes? Pues no estaba exagerando... El sábado fuimos (mi novio y yo) al centro de Oslo. Yo me había preparado para un fín de semana largo y relajante haciendo mermelada, bollos tipicos noruegos y esperando la visita de mi hermano para cenar juntos. Para animarme a mi misma también había incluido dos tiendas de lanas en mi ruta de compras y tenía ya planeado el “blog post” de este fín de semana con fotos de la suave y recién comprada lana de alpaca. Felices y contentos, regresábamos a casa y, ¿qué creéis que me pasa a un metro de nuestra entrada? Resbalo en un pequeño charco que está congelado, me tuerzo el pie y voy hacia el suelo con un ¡cataplám! Dos segundos despúes chillo como un cerdo en la temporada de la matanza. Después de tres horas en urgencias (por cierto, George Clooney no estaba de guardia!), una radiografia, pastillas para el dolor, tobillera, y una consulta corta con el médico, estoy libre para irme a casa. Conclusión: Rotura parcial de ligamento.