La Barceloneta & The Bambolino Man

Hver gang vi er i Barcelona må vi en tur til la Barceloneta. Hvis det er vinter liker vi å spasere langs den trelagte promenaden, kjenne den salte sjølukta, og drikke rykende varm kaffe på en av de lokale kafeene. Det er stille og fredelig der. Dersom det er sommer tar vi med oss håndduk, solkrem og badetøy. Stedet er da fullt av folk; turister, hippier, coca cola- og øl-selgere, barn, foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Stedet er alt annet enn stille og fredelig.

Hvis du er i la Barceloneta på ettermiddagen kan det hende du får oppleve han jeg kaller ”Bambolino mannen”. Jeg så ham for første gang for cirka et år siden, og så pånytt i sommer. Denne mannen selger smultringer – også kalt ”Bambolinos” – ved å balansere et brett med om lag 100 smultringer på hodet samtidig som han danser, spøker, synger, bader (!) og sjarmerer strandpublikummet og kundene sine. Han er et show i seg selv og selger smultringer slik jeg aldri har sett noen gjøre det før. Jeg falt ikke for ”Bambolino-fella” i år, men det skal jeg gjøre neste gang jeg treffer på ham.

Every time we visit Barcelona we have to take a day at “la Barceloneta”. If it is wintertime we like to take a stroll along the wooden boards, smell the salty sea, and have a warm coffee in one of the local cafeterias. It is peaceful and quiet. If it is summer time we bring a towel, sunscreen, and a swimming suit. The place is full of people; tourists, hippies, coca cola, and beer sellers, children, parents, aunts, uncles, and grand parents. The place is everything but peaceful and quiet.

If you are in La Barceloneta in the afternoon you might also run into who I call the “Bambolino man”. I first experienced him about a year ago, and then again this summer. This is a man that sells donuts – also called “Bambolinos” - by balancing a trey with about 100 donuts on his head, while dancing, joking, singing, swimming (!), and charming his beach-audience and costumers. He is a show in himself, and he sells donuts like I have never seen anyone do in my life. I didn’t fall for the “Bambolino-trap” this year, but next time I see him I will.

Syv fotballer - Seven footballs

Etter et par dager I Girona fortsatte vi turen til Barcelona hvor kjæresten min kommer fra. Hans inntil nylig yngste nevø (vi kaller ham bare petit – som betyr liten på katalansk) har nå blitt storebror, og moren hans må bruke mesteparten av tiden sin på lillebroren. Og la meg si det slik at det å gå glipp av sol og strandliv på grunn av at lillebroren din er for liten til å dra ikke er lett å svelge for en seksåring, så da vi fortalte ham at vi ville ta ham med på stranda for en hel dag ble han helt ekstatisk, nervøs og utenfor seg selv. Han plapret i vei hele dagen, vi måtte dra ham ut av vannet, og forsøkte å forklare at det å bli blå på leppa var et signal på at det var på tide å komme opp på land og tørke. Den eneste måten vi klarte å få ham til å ligge litt i ro under parasollen var ved å lure ham til å snakke om fotball – hans nye pasjon.


After a couple of days in Girona we continued to Barcelona where my boyfriend is originally from. His until recently youngest nephew (we just call him petit – meaning small in Catalan) has just become big bother, with his mother having to dedicate most of her time to the baby. And let me tell you that missing out on beach life because your baby brother is too small to go is not taken easily by a six year old, so when we told him we wanted to take him to the beach for a whole day he became ecstatic, nervous, and absolutely beside himself of happiness. He didn’t stop talking the whole day, we had to drag him out of the water, trying to explain that blue lips is the code for spending some time on land. And the only way to make him stay under the shade of the parasol for a while was luring him into talking about football - his new passion.

Landsbybesøk på en skyværsdag - Visiting villages on a cloudy day

Etter halvannen måned med regn i Oslo gledet vi oss til sol og strandliv i Spania. Så da værmeldingen meldte skyer og regn trodde jeg at jeg skulle grine. Svigerbroren min kunne ikke forstå denne overdrevne lengten etter sol, men hvordan kan noen som bor på et sted med nesten 300 soldager i året forstå det? Til tross for dette var vi så heldig å få låne bilen til svigerbror og kona hans, og de viste oss to landsbyer på kartet som vi kunne besøke, Sant Privat d'en Bas og Els Hostalets d'en Bas. De kjenner området rundt Girona ut og inn og overrasker oss alltid med nye steder som de tar oss med til. Denne gang reiser vi på egen hånd med deres anbefalinger.

Jeg skal ikke kjede dere med å skrive noe om selve kjøringen, bare si at uansett hvor du kjører i denne regionen så er det noe vakkert å se som for eksempel de gamle tradisjonelle Katalanske husene, mais som tørker fra taket, de små bakgårdshagene, eller de lokale pottemakeriene. Som dere vil se fra bildene var vi heldige med været også, solen glimtet nemlig igjennom skyene innimellom.

After a month and a half of rain in Oslo we were looking forward to sun and beach life in Spain. So when we arrived to Gerona Monday night the 6th of august and the weather forecast showed clouds and rain I wanted to cry. My brother in-law could not understand this exaggerated wanting of sun, but then again how can you expect someone who lives in a place with almost 300 sun days a year to understand such a wanting? Nevertheless, he and his wife were so incredibly kind to lend us their car and showed us two villages on the map that we should visit, Sant Privat d'en Bas and Els Hostalets d'en Bas. They know the area of Gerona like the inside of their pocket, and always surprise us with new places that they take us to. This time we were going on our own with their guidance.

I am not going to tell you about all the driving just say that almost wherever you go in this region there is something beautiful to see, like the old traditional “Catalonian houses” , the corn drying from the ceiling, the small vegetable gardens, or the local pottery places. As you will se from the pictures we were lucky with the weather too as the sun glimpsed through the clouds once in a while.

Tilbake fra ferie - Back from holiday

Jeg er endelig tilbake fra ferie. Gjett om jeg har hatt det fint! Men før jeg forteller dere noe fra ferien er jeg helt nødt til å skrive en post som jeg egentlig skulle ha gjort for lenge siden, før ferien. Jeg har nemlig vært å handlet på Etsy og har så lyst til å vise frem vidunder-sakene.

Etter å ha siklet og sett på veskene til Michy Moo i et halvt år klarte jeg ikke lenger å dy meg og kjøpte denne fantastiske vesken. Den er like fin i virkeligheten som på bildet, og er super praktisk med god plass til boken jeg leser, lommebok, en vannflaske og en egen liten lomme til mobilen. Jeg elsker den!

I am finally back from holiday.I had a wonderful time! But before I tell you anything from the vacation I have to write a post I should have written a long time ago, before the vacation. I have been dying to show you the result of my latest Etsy-shopping.

After watching and drooling om Michy Moo's totes and pouches for six months I couldn't resist myself anymore and bought this purple tote. It is as beautiful in real life as in the pictures and it is super practical with more than enough space for the book I'm reading, a coin pouche, a water bottle, and a small pocket for the mobile phone. I love it!


Det andre jeg har kjøpt på nettet er det nydelige rødhette og ulven båndet til Rosa Pomar. Det er kjempesøtt så jeg gleder meg til å kunne bruke båndet til ulike prosjekt i løpet av året.

The second thing I have bought online is the lovely red riding hood ribbon from Rosa Pomar. It is super cute and I'm looking forward to use the ribbon in different projects this coming year.

Så langt - So far

Jeg er ferdig med paisley motivet og har begynt på neste motiv som jeg ikke helt vet hva jeg skal kalle. La oss si det heter firkant med firkanter. Vi reiser på ferie til Spania i morgen (endeliiiig!), men jeg lar dette håndarbeidet ligge igjen hjemme siden det er et mønster som krever 100% konsentrasjon. Istedet skal jeg ta med meg baby teppet som jeg skal gi til Raquel. Jeg er nesten ferdig, skal bare sy ferdig lukke-kanten rundt teppet. Jeg skal ta med meg noen små prosjekt i tilfelle jeg blir ferdig med teppet. Ingen vil vel slippe opp for håndarbeid?!

I am finished with the paisley motive and have begun the next one which I'm not sure what to call. Let us call it the square with squares. We are leaving for vacation to Spain tomorrow (finallyyyy!), but I will leave this project at home since it is a pattern that requires 100% concentration. Instead I will take with me the baby quilt I am making for Raquel. I am almost finished, the only thing left is the...oh I don't know how to say it in English...the fabric that makes the boarder of the quilt. I'm also going to bring along some other small projects in case I finish the quilt to soon. No one wants to run out of projects now do they?!

Mønsterbok fra Island - Pattern book from Iceland

Dette er den siste boken jeg viser frem for denne gang i serien "mønster bøker jeg har lånt på biblioteket". Det er enda ikke noen som har meldt seg på for å vise bøker de har funnet på biblioteket, så jeg får gå mer direkte til verks og utfordre dere en for en ;-)

Jeg har alltid likt gemoetriske mønster og disse er ikke et unntak.

This is the last book I will show you for now in the series "pattern from books I have borrowed from the library". No one has signed up to show books that they have found in their local library, so I am going to have to use a more direct approach and challenge you one by one ;-)

I have always liked geometric patterns and these are no exceptions.